Hva er antibiotikaresistens?
Noen bakterier lar seg ikke drepe eller hemme av antibiotika. Dette kaller vi antibiotikaresistens – bakteriene er resistente, eller motstandsdyktige, mot antibiotika. Bakterier kan være resistente mot en eller flere typer antibiotika. Bakterier som er resistente mot minst to ulike typer antibiotika kalles multiresistente. Et eksempel på en resistent bakterie er hudbakterien gul stafylokokk som er resistent mot stafylokokkpenicilliner (MRSA).
Er antibiotikaresistens farlig?
Alvorlige infeksjoner som skyldes bakterier bør behandles med antibiotika. Hvis bakteriene er resistente mot antibiotika, blir infeksjonene vanskelige å behandle, den kan vare lenger, og i verste fall kan den ikke behandles. Pasienter med svekket immunforsvar er mest truet av antibiotikaresistente bakterier, for eksempel pasienter som får cellegiftbehandling.
Hvorfor oppstår antibiotikaresistens?
Det har alltid eksistert antibiotikaresistente bakterier. Når vi bruker antibiotika, gir vi de resistente bakteriene gode vekstvilkår. Høyt forbruk av antibiotika vil derfor øke andelen bakterier som er resistente. Stor reisevirksomhet fører også til at resistente bakterier lett spres mellom ulike land.
Hvor vanlig er antibiotikaresistens?
I Norge er vi fortsatt i en heldig situasjon med lite antibiotikaresistens (NORM), men tallene er økende også her. I Sør- og Øst-Europa er resistens langt mer utbredt (ECDC). For eksempel er forekomsten av resistente gule stafylokokker i det sørlige Europa ti ganger så høy som i Norge.
Hva kan vi gjøre?
Tiltak må rettes mot både utvikling og spredning av antibiotikaresistente bakterier. Overforbruk og feilbruk av antibiotika bidrar til spredning av resistens.
Som pasient og pårørende er det viktig at du vet at antibiotika som oftest ikke er nødvendig ved luftveisinfeksjon. Ta kontakt med lege om du er du i tvil om du har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler. Snakk gjerne og med legen om fordeler og ulemper ved antibiotika i din situasjon. Du kan også bidra til redusert antibiotikabruk ved å ta de anbefalte vaksinene (Folkehelseinstituttet).
Som helsearbeider er det viktig at du bruker de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten og/eller primærhelsetjenesten (Helsedirektoratet).
Arbeidet mot antibiotikaresistens er og avhengig av at det jobbes systematisk med å øke kvaliteten på antibiotikaforskrivningene; I primærhelsetjenesten kan legene delta på kvalitetsforbedringsprosjekter (Helsebiblioteket), og i spesialisthelsetjenesten kan man delta i og støtte opp om det lokale antibiotikateamet.
Spredning av antibiotikaresistens kan og forebygges med smitteverntiltak (Folkehelseinstituttet) som god håndhygiene.
Disse og andre tiltak er tydeliggjort i myndighetenes Nasjonale strategi mot antibiotikaresistens (PDF) og Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (Regjeringen).