Hva om antibiotika slutter å virke?

Antibiotikaresistens (AMR) er ifølge WHO en av de største helsetruslene vi har, og er et økende problem både nasjonalt og globalt. 

En infeksjon med en antibiotikaresistent bakterie kan være vanskeligere å behandle, vare lengre og i verste tilfelle føre til døden. European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) anslår at om lag 33 000 dødsfall årlig i Europa skyldes resistente bakterier.   

I Norge er vi fortsatt ganske heldige når det gjelder antibiokaresistens, men også hos oss er resistensen økende. Vi har et lavt forbruk av antibiotika i forhold til mange andre land, og når vi først bruker antibiotika er det som regel penicillin. Dette gjelder også de andre nordiske landene.  

Penicillin er det vi kaller et smalspektret antibiotikum. Det vil si at det virker på spesifikke bakterier i motsetning til bredspektret antibiotika som virker på flere typer bakterier. Fordelen med å bruke smalspektret antibiotika er at det gir lite resistens. Fordi bruken av penicillin er størst i de nordiske landene, er produksjonen på verdensbasis lav. Derfor er det viktig at vi sikrer tilgangen til dette antibiotikumet, både som en del av Norge og Nordens beredskap, men også for å forebygge antibiotikaresistens. Her har vi en jobb å gjøre. 

Det har heller ikke blitt produsert noen nye former for antibiotika siden 1980-tallet, både fordi det ikke er økonomisk lønnsomt, men også fordi bakteriene raskt blir resistente. Derfor er det ekstra viktig at vi tar vare på de vi har.  

En av de viktigste årsakene til utvikling av antibiotikaresistens er overforbruk og feil bruk av antibiotika, både til dyr og mennesker. Fordi det har blitt lettere å reise rundt om i verden, har det også blitt enklere for de resistente bakteriene å spre seg. 

Det som skiller antibiotika fra de fleste andre legemidler, er at det i tillegg til å gi bivirkninger for den enkelte, også gir bivirkninger for økologien. Antibiotika skilles ut av kroppen gjennom avføring og urin og kan tas opp av andre bakterier før de brytes ned. Skyller man for eksempel ubrukt antibiotika ned i toalettet eller kaster det i naturen, kan det i tillegg til å skade naturen også være med på å gjøre bakteriene resistente mot antibiotika. 

Norge har gjennom mange år utviklet en rekke verktøy som bidrar til en god og effektiv antibiotikabehandling med færrest mulig bivirkninger og resistensutvikling. Ett av disse verktøyene er Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk. Disse retningslinjene er det nærmeste man kommer en lovgivning og er et viktig verktøy i hverdagen både på sykehus og i primærhelsetjenesten.  

Et annet viktig verktøy er en oversikt over forskrivningen på de ulike institusjonene. Vi har blant annet en god oversikt over hva som forskrives på sykehus og hos fastlegene gjennom legemiddelregisteret. Norske fastleger kan for eksempel logge seg inn og sjekke sin egen forskrivning. Det er viktig at det også utvikles tilsvarende verktøy i resten av helsevesenet, som for eksempel på sykehjem. 

For å ta vare på antibiotika som den fantastiske medisinen den er, må vi alle bidra. Helsevesenet kan ikke gjøre jobben alene. Skolen er en god arena for å lære gode holdninger og god forståelse av spredning, forebygging og behandling av infeksjoner. I tillegg er enkle grep som å ta anbefalte vaksiner, vaske hendene, nyse og hoste i albuen og holde deg hjemme når du er syk, med på å stanse utviklingen av antibiotikareistens.   

Så ved å forebygge infeksjoner, øke kunnskapen og fortsette med riktig og begrenset bruk av antibiotika, kan vi redusere utviklingen av antibiotikaresistens og dermed sørge for at  både dagens og morgendagens pasienter får tilgang til denne viktige medisinen. 

Les mer om antibiotikabruk og antibiotikaresistens her: