Dette er betydningsfullt fordi penicillin er et smalspektret og veldig godt middel mot mange bakterier her i Norge, og det er førstevalg blant antibiotika ved de fleste infeksjoner her hos oss. Det å kunne bruke penicillin er et stort gode som det er viktig å ta vare på.
Så hva kan man gjøre hvis man lurer på om man har penicillinallergi?
Det viktigste er å snakke med fastlegen. Det vil da bli tatt opp en grundig sykehistorie som inkluderer hva penicillin ble gitt mot og hvilken reaksjon det framprovoserte. Her vil detaljerte opplysninger om eventuelle hudutslett, hudkløe, mageplager og andre symptomer bli avgjørende. Fastlegen vil så vurdere om det er nødvendig å henvise videre, eller om diagnosen «penicillinallergi» kan fjernes umiddelbart.
Hvordan håndteres man hvis man har reagert på penicillin?
Det kommer helt an på hva slags reaksjon man har hatt. Det er vanlig å sette «cave penicillin» i journalen hvis legen mistenker at det foreligger penicillinallergi. Fordi det er så mange flere som rapporterer om allergi enn de som reelt sett har det, har mange fått denne merkingen helt unødvendig.
Med bakgrunn i sykehistorien og hvilke symptomer man knytter til inntak av penicillin, deles reaksjonen inn i tre hovedkategorier:
Personer med svært lav risiko for penicillinallergi.
Dette vil for eksempel dreie seg om personer som har hatt kvalme, oppkast og diaré. Det kan også være noen som fikk en reaksjon i starten av kuren, men som tålte resten av behandlingen fint. Slike reaksjoner er plagsomme nok, men skyldes ikke allergi. Fastlegen vil derfor, på bakgrunn av sykehistorien alene, kunne fjerne «cave penicillin» fra journalen hos de som tilhører denne gruppen. Disse personene kan dermed trygt bruke penicillin uten nærmere utredning.
Personer med lav risiko for penicillinallergi uten at det helt sikkert kan utelukkes.
Dette er for eksempel personer som har hatt et begrenset utslett i huden i barnealder eller for mer enn 10 år siden. Hvis det vurderes at en person tilhører denne gruppen, kan det gjøres en provokasjonstest. Mange fastleger har kompetanse til å gjennomføre slik test. Rent praktisk vil personen det gjelder svelge en penicillin-tablett under observasjon på legekontoret. Kombinasjonen av den lave risikoen for at reell allergi foreligger, og at legen har tilgang til straks-behandling (adrenalin), gjør at dette anses som en god og trygg test. Her vil resultatet av testen avgjøre om personen fortsatt skal ha «cave penicillin»-merking i sin journal.
Personer med høy sannsynlighet for penicillinallergi, og personer med lav risiko for allergi, men hvor provokasjonstest av ulike grunner ikke kan gjennomføres.
Disse personene må ha «cave penicillin» i journalen inntil videre. De kan med fordel henvises til utredning ved et av de regionale kompetansesentrene for allergologi og astma. Det vil da bli tatt opp en grundig sykehistorie og utredet med blodprøver samt prikktest for å fastslå sikker diagnose. Dermed kan man avklare om det er allergi mot spesifikke penicillinpreparater eller mot hele gruppen av medikamenter, og muliggjøre bruk av flest mulig trygge alternative antibiotika. Kanskje ender man med å kunne bruke noen penicillin-preparater og måtte holde seg unna andre.