Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo KAS
Ikon

Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika

Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika omtales ofte med den engelske forkortelsen OPAT (outpatient parenteral antimicrobial therapy). 

NSAS har tatt initiativ til å opprette tverrfaglige nasjonale nettverk for informasjons- og erfaringsutveksling rundt intravenøs hjemmebehandling med antibiotika. Vi vil på denne nettsiden samle relevant materiell; siden oppdateres. 

Ved intravenøs hjemmebehandling med antibiotika brukes vanligvis et Midline- eller PICC-linekateter (peripherally incerted central catheter).

Midline: Et forlenget perifert venekateter som legges inn via en perifer vene på overarmen, der enden på kateteret ikke når helt fram til de sentrale venene i brystkassen.

PICC-line: Et perifert innlagt sentralt venekateter som også legges inn via en perifer vene på overarmen, men der enden på kateteret når fram til de sentrale venene i brystkassen. Kateterspissen ligger i et kar med høy blodflow, og er derfor bedre egnet til infusjon av hyperosmolare, vevsirriterende løsninger.

 

Valg av intravenøs tilgang 

 

Midline

PICC-line

Brukstid

Avhenger av produsent, vanligvis opptil 4 uker.

 

Opptil 12 måneder.

Bruksområde

For infusjoner egnet til perifer bruk.

Kan også brukes til hyperosmolare, vevsirriterende infusjoner.

 

Fordeler

Lavere risiko for kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner.

Krever ikke nødvendigvis anestesipersonell for innlegging.

 

Lengre brukstid.

Kan også brukes til infusjon av vevsirriterende løsninger.

 

 

Ulemper

Høyere risiko for overfladiske venøse tromber.

Uegnet for vevsirriterende infusjoner.  

Høyere risiko for innstikksrelaterte komplikasjoner og kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner.

 

Aktuelle referanser: 

Pittiruti et al.: European recommendations on the proper indication and use of peripheral venous access devices, 2023

Urtecho et al.: Comparing Complication Rates of Midline Catheter vs Peripherally Inserted Central Catheter. A Systematic Review and Meta-analysis | Open Forum Infectious Diseases 2023

Swaminathan et al.: Safety and Outcomes of Midline Catheters vs Peripherally Inserted Central Catheters for Patients With Short-term Indications: A Multicenter Study | JAMA Intern Med. 2022

Ved intravenøs hjemmebehandling med antibiotika brukes vanligvis en elastomerisk pumpe eller en elektronisk CADD-pumpe.

CADD: continuous ambulatory delivery device.

 

Elastomerisk pumpe:

  • En bærbar ikke-elektronisk infusjonspumpe.
  • Tilvirkes på sykehusapoteket.
  • Engangsmateriell, byttes ut etter hver infusjon.
  • Inneholder ingen elektronikk og trenger ikke batterier eller lading.
  • Består av et hardt hylster med en legemiddelballong med overtrykk (elastomerisk).
  • Begynner umiddelbart å infundere medikamentet når den kobles til, og vil fortsette kontinuerlig fram til den er tom eller kobles fra.
  • Infusjonshastigheten er forhåndsinnstilt og kan ikke endres; bestemmes av trykket i den fylte legemiddelballongen og en hastighetsregulator.
  • Fungerer best i romtemperatur; høy eller lav temperatur kan påvirke infusjonshastigheten.
  • Fungerer best når den er plassert i samme nivå som inngangen til venekateteret; dersom den er høyere eller lavere enn kateterkoblingen kan det påvirke infusjonshastigheten.
  • Vil ikke varsle/gi alarm dersom infusjonen stopper opp.

 

CADD-pumpe:

  • En bærbar elektronisk infusjonspumpe, som bruker batterier.
  • Tilvirkes på sykehusapoteket eller av sykepleier på sengepost/poliklinikk.
  • Selve pumpen er kostbar i innkjøp, men kan gjenbrukes.
  • Kan programmeres til å gi kontinuerlig infusjon, eller intermitterende doser med regelmessige intervaller.
  • Intermitterende infusjon krever KVO (keep vein open) infusjon.
  • Vil varsle/gi alarm dersom infusjonen stopper opp.

 

Nyttige lenker: 

Sist oppdatert 12.12.2024